Komplimente Farukut per kete tregim te bukur.
Jam i bindur se ne nje menyre apo nje tjeter secili nga brezi yne e gjen veten ne rreshtat dhe ne situatat e ketij tregimi. Sidomos ne emigrantet.Por mbase edhe me shume ata qe nuk jane emigrante, por kane mbetur atje me problemet e streset e tyre me te medha se tonat.
Personazhi i Farukut, bashkeshortja, ka si hobi-antistres thurjen me shtiza.Gruaja ime, bie fjala,qe dikur ka shkruar poezi shume te bukura, tani ka si hobi-antistres lojen me letra ne kompiuter. Edhe me ore te tera.
-Shkarkoj nervat,-thote,edhe pse ne pergjithesi duket e qete.
Por shikoni sa bukur i shkallezon Faruku streset e problemet e njerezve: Nese ne çiftin protagonist problemet e jetes kane sjelle gati nje lloj indiference ndaj njeri-tjetrit (simptome e moshes se trete), tek gruaja qe gabon numrin drama eshte totale.Ajo eshte thuajse e harruar nga bota (e cila kujtohet per te vetem me gjuhen ne akullt te faturave), te bijte kujtohen me kortezi vetem per hir te detyrimit qe jane bijte e saj,ajo gati po behet memece nga mungesa e komunikimit dhe e gjen shpetimin duke bere telefonata ne ç'numur t'i zere dora. E perballe nje drame te tille psikologjike e shoqerore,çifti protagonist sikur e ndjen veten ne faj qe stresohet per "vogelsira". Eshte tamam ajo lufta mes relatives dhe absolutes qe e shtron autori i tregimit qe ne fillim dhe qe eshte filozofia e brendshme e ketij krijimi.
Autori tregon ngeshem, gati si pergjumshem, te fut ne njefare amullie, por nuk te le te largohesh nga rreshtat e tregimit. Ngjarja te perfshin brenda saj si pakuptuar e gati e ndjen veten protagonist te heshtur ne ate rrefim.
Gjuha e zgjedhur eshte ne pershtatje me gjendjen psikologjike e situatat e tregimit. Myrtaj e hedh me kursim fjalen, duke ditur t'i jape asaj peshen dhe ngarkesen e duhur emocionale.Atehere kur ti si lexues do te doje qe tregimi te vazhdonte, ai e nderpret, ashtu siç nderpritet nje telefonate e papritur ne nje ore te vone.
Urime edhe njehere mikut tone Faruk Myrtaj.
Nuk ka komente:
Posto një koment